«Gaps» av Bjørn Magnhildøen

gaps_screenshot2

Bjørn Magnhildøen

Jeg har pusla med noe smalt og utilgjengelig, klønete og håpløst i over 30 år. Først med kassetter, fanziner, og mail art i nettverk, deretter med internett. Etter utdanning i data begynte jeg straks å jobbe i forsikringsbransjen. Jeg er interessert i ting som skurrer, i prosedural, virtuell, og ustabil teknologi, grenseområder og negasjonsuttrykk, det formløse, abjekte og prekære. Kunst er et slags sammenvikla tanke- og intuisjonsobjekt, eller noe som henger igjen under skosålen. Det meste jeg gjør foregår i en nettleser. Folk vil si jeg er lat og dum. For å unngå alvorlige nevroser har jeg siden ung alder forholdt meg likegyldig til døden og de store spørsmål. Bedre er det å rulle seg på golvet og le høyt. Best å ikke basere kunsten på noe, men tro på den likevel.

Gaps (I am from the gaps in my thinking) (2008-2009)

Verket er en hybrid mellom nettkunst, e-lit, online performance, og prosessuell kunst, og er en kritisk utforskning av web 2.0 (et samlenavn for andre-generasjons nett-baserte tjenester). Verket tar for seg internett og idéene om en framtidig sammensmeltning av drøm og strøm, om bevisste nettverk og AI, eksemplifisert i Marshall McLuhans preken om den siste fase av menneskets ekstensjoner – den teknologiske simulering av bevissthet, og troen på den ultimate harmoni av alt liv, 120 år etter at Fridjof Nansen publiserte sin avhandling om strukturene i sentralnervesystemet, nevronene.

Her skal beskrives delen “Gaps (I am from the gaps in my thinking)” mer utførlig. Dette verket er en samling av 23 små tekstuelle og kontekstuelle program som interagerer, intervenerer, og forstyrrer brukerens/publikums lese- og skriveprosess. Det simulerer et slags operativsystem og er grunnleggende interaktivt idet tastaturet brukes til å sende kommandoer og beskjeder, selv om det ikke er klart hva eller hvilken entitet brukeren kommuniserer med. Verket bruker databaser av håndskrevne tekster, tekster fra algoritmer, strømmer fra sosiale nettverk, og brukerens eget input til å utforske lese-, skrive- og kommunikasjonsprosesser. F.eks. Et av programmene virker analogt til Alvin Luciers “I am Sitting in a Room”: I am sitting in a room writing this sentence on my computer connected to the internet. As I write, the words will be replaced by top keyword search suggestions, so that the resonances and frequencies of the net will cover the entire room and writing.

“Gaps” var del av Piksel Festival (2008) som interaktiv installasjon (Studio USF), og utstilt i Galleri 3,14 (2009), i tilknytning til Piksel.

http://www.noemata.net

Foto kreditt
Portrett: Ana Buigues

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s