«LYDMUR» av MAIA URSTAD

LYDMUR (2004–dd)

LYDMUR (Sound Barrier) er en 10 meter lang og 2 meter høy lydinstallasjon bestående av 150 – 200 bærbare CD/kassettradioer. Oppført første gang på Borealisfestivalen i Bergen i 2004, har siden turnert rundt i verden og betegnes som et at Urstads mest ikoniske verk.

I Maia Urstads installasjon Lydmur utforskes forholdet mellom nær og fjern fortid og mellom teknologi og historie. Lydmuren er satt sammen av store mengder sorte og sølvfargede kassettradioer som spiller bearbeidede opptak fra radio. I utstillingslokalet møter tilskueren en ti meter lang vegg formet av lyd og lydkilde på samme tid, en ruin der byggesteinene ikke er antikke steinblokker men gårsdagens tekniske vidundere. I Lydmur er det vår nære fortid som stilles opp foran oss og blir gjenstand for betraktning. Installasjonen skyver den inn i historien og minner oss om det flyktige ved det aller nyeste. Lydene vi hører er brokker av nyhetssendinger, interferens og sus, bakgrunnsstøyen fra eteren som vanligvis forsvinner i samme øyeblikk som den oppstår, men som her fryses og plasseres i forgrunnen. Dermed problematiseres forestillingen om historisk utvikling og grensen mellom nytt og gammelt viskes ut. For er ikke kassettradioen, ett av de mest slående symboler på 80-tallets glorete jappeestetikk og absurde fremskrittsoptimisme, noe av det mest utdaterte vi har i dag? Teknikken er fullt brukbar, men apparatene er likevel henvist til skraphauger og brukthandlere, utsatt for en altfor tidlig alderdom. Installasjonen Lydmur studerer forbindelseslinjer, fabulerer rundt sammenstillingen, og stiller bl.a. spørsmålet – hvordan blir ruinene etter oss? (Roar Sletteland, 2004)

MAIA URSTAD

Maia Urstad arbeider hovedsakelig med lydinstallasjoner og performative lydverk. Hun har vært en aktiv bidragsyter på den norske og internasjonale samtidskunstscenen siden midten av 80-tallet og ble i 2017 utnevnt som årets lydkunstner i Bonn. Utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen og har også bakgrunn fra rock.

Kommunikasjonsteknologi er et gjennomgående tema i arbeidene hennes, med bruk av radio som sentralt auditivt, visuelt og konseptuelt element. Verkene omhandler ulike aspekter ved vår teknologiske utvikling, og de lydlandskap, spor og historier vi legger etter oss. Gjennom radioinstallasjoner, fiberoptiske verk i samarbeid med Hilde Hauan og andre lydlige arbeider, sender hun signaler ut i verden og trekker linjer både bakover i historien og framover i tid.

Maia Urstad er del av det internasjonale lydkunstkollektivet freq-out og var medstifter av Lydgalleriet i Bergen. Hennes solo- og samarbeidsprosjekter har vært presentert på bl.a. Fundación PROA Buenos Aires, High Zero festival Baltimore, Radiorevolten Halle, Singuhr Hörgalleri Berlin, Marrakechbiennalen, Prefix ICA Toronto, Cafe OTO London, Johannesburg Art Gallery og Malmö Konsthall.

http://www.maia.no

 

Foto kreditt for portrett: Judy Price
Foto kreditt for foto av kunstverk: Lydmur, Electrohype 2004, Malmø Konsthall. Foto: Lars Gustav Midtboe. ©Maia Urstad.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s